Historien om Kongsvinger museum

Museumstanken i Kongsvinger har tre ganger lenger fartstidenn det har vært museum her, og den har hatt flere drivkrefter. Rundt 1907 var det fylkeslaget Varden i Norges Ungdomslag som satte tanken ut i livet, med Gunnar Mandt som formann. Vardens folk reiste rundt og samlet inn gjenstander, søkte departementet om plass til museet på festningens grunn, og de fikk til og med reddet gammelbygningen på Stemsrud i Grue da eieren ville rive den. Så ble den kjøpt av folk fra Elverum og gitt til det nye Glomdalsmuseet. Et nytt styre i Varden ga da opp innsamlingsarbeidet og sendte flere av tingene til Elverum, bl.a. en stokkebåt fra Vinger og kruttmorter fra festningen.

Neste forsøk kom med festningskommandant Gottlied Erdmann, amtsagronom Gjermund Brøten og amtsgartner Oddvar Lund. I 1915 startet de innsamlingsarbeid med en etterlysning i avisene. De ville prioritere å samle inn fra bosetningene på Finnskogene, «alt gammelt vedrørende landbruket» og «det der angaar Kongsvinger bys tilblivelse». En protokoll fra 1915 viser at 200 gjenstander ble samlet inn til en planlagt forening.

I 1920 ble Solør–Odal historielag stiftet, og da Glomdalsmuseet i 1922 henvendte seg til kommunene i nord og sør om å slutte seg til museet, tilspisset lokalpatriotismen seg her i distriktet. Men sjøl ordføreren i Vinger var først positivt innstilt til å samle seg om Glomdalsmuseet. Da Glomdalsmuseet i juni 1923 ble konstituert som interkommunal eiendom, hadde de fått med seg Solør-kommunene, Østerdal-kommunene (unntatt Kvikne, Tynset og Tolga) og til og med Nord-Odal. Solør–Odal historielag kontret med en mangfoldig museumsplan som omfattet et gårdstun, en finneheim, bymuseum, militærmuseum og Vinger kirke. Laget nedsatte også en egen museumskomite med formann Lund, redaktør Ertzeid, ordfører og tannlege Eiler Baanrud, kandidat Messelt og kjøpmann Koht. De ordnet tomt og fikk tegnet inn tunplanen i planen for den nye Byparken fra 1924. Finneheimen Nilstorpet med 11 bygninger ble kjøpt inn i samråd med konservator Midtun ved Norsk Folkemuseum, og en middelalderstue fra Sagerud. Noe ble flyttet til Kongsvinger og lagret i den nye folkeskolens kjeller og det gamle kornmagasinet (og senere flyttet til en fjellknaus/jorde på Vangen). Så sent som i 1950-årene snakket politikerne om å realisere planene om å reise røykstua fra Nilstorpet i Byparken, som lå lagret i kornmagasinet, men det ble aldri gjennomført. Med rivingen av Søndre Tråstad gård i 1972 konstaterte Glåmdalen at siste rest av Kongsvinger museum var borte. Da lå tømmerstokkene lagret der.

I 1968 døde enkemann Harald Aamodt og etterlot seg en stor embetsmannsbolig med drengestue, uthus og telthus i Øvrebyen. Aamodt ville bevare den gamle bebyggelsen, som var truet av sanering, og testamenterte eiendommen til et bymuseum. Arven ble først ivaretatt av Aamodtgårdens Stiftelse, som besto av kommunen, handelsstandsforeningen, håndverkerforeningen, mannskoret, Rotary og Lions. Stiftelsens første oppgave var å sette bygningsmassen i stand, og den kom aldri så langt som å opprette museum.

Stiftelsen Gamle Kongsvinger ble opprettet februar 1973 og hadde som formål "å bevare og registrere gamle bymiljøer, bygninger, anlegg, og løsøre av kulturhistorisk og arkitektonisk verdi i Kongsvinger, særlig bebyggelsen under Kongsvinger Festning". Men den skulle også "legge til rette for befaringer, vandringer og utstillinger". Første formann var arkitekt Jørgen Motzfeldt, som sto for flere av renoveringene i Øvrebyen. Registreringen av de rundt 100 eiendommene i Øvrebyen ble utført av "en del meget entusiastiske unge mennesker, under ledelse av Kari Jacobsen", står det i første årsberetning. Dette materialet ble sendt til arkitektkontoret Sveram til arbeidet med reguleringsplanen for verneområdet Øvrebyen. Stiftelsen ble oppløst i 1988, og funksjonen som høringsinstans i byggesaker ble overført til Kongsvinger museum. 

I 1974 så gjenstandsprotokollen fra 1915 dagens lys igjen, da biblioteket fikk den inn etter datteren av fylkesgartner Oddvar Lund. Og bibliotekar Jostein Rabben stilte det betimelige spørsmålet: «Hvor er Kongsvinger Museum?» I 1976 svarte Gunnar Tanga med en lengre artikkel i Solør-Odal om de gamle museumsplanene, og i 1978 ble det holdt et møte om Kongsvinger museum etter initiativ fra kulturstyrets formann Juel Stubberud og kulturkonsulent Sverre Eier. Resultatet av dette møtet, med 30 frammøtte og fylkeskonservator Kirsti Jorde, ble et arbeidsutvalg som skulle utarbeide en museumsplan og vedtekter. Kongsvinger museum skulle endelig bli virkelighet, men hva slags institusjon skulle det være? 

7. mars 1979 ble det holdt konstituerende møte på festningen, med et interrimstyre med festningskommandant Erling Strøm som formann, Olav Iversen, Kari Sommerseth Jacobsen, Åge Sørmoen og Sverre Eier. Til tross for debatt endte man med å vedta forslaget om museet som en organisatorisk overbygning for kulturstyret, formannskapet, Stiftelsen Gamle Kongsvinger, Stiftelsen Aamodtgården, Austmarka historielag (dannet høsten 1977), Kongsvinger-Vinger historielag (dannet høsten 1978), Solør-Odal historielag og Kongsvinger kjøretøyhistorisk selskap (dannet februar 1979). Men Kongsvinger museum møtte kritikk av det også nyoppretta fellesforumet Musea i Hedmark (for Hedmarks 13 folkemuseer og to spesialmuseer), for en unødvendig komplisert organisasjonsmodell. Vedtektene ble heller ikke godkjent av Hovedutvalget for kultur og fritid i Hedmark, og Kongsvinger museum sto dermed uten driftsmidler og ansatte.

17. august 1981 ble nye vedtekter vedtatt av interrimstyret og godkjent av Hovedutvalget for kultur og fritid i Hedmark 20. november. Formålet og virkområdene for museet skulle nå være:

• a) å etablere, bygge ut og vedlikeholde et kulturhistorisk museum for Kongsvinger kommune.
• b) å bevare bygningene på eiendommen Voldgaten 4 og 5, og her drive et bymuseum for Kongsvinger leir.
• c) å arbeide aktivt for kulturvern i distriktet.
• d) å bidra til økt kunnskap om distriktets historie.

Slik ble Kongsvinger museum godkjent som halvoffentlig museum, med vedtekter som forankret museet i Aamodtgården. Dette ville også oppfylle Harald Aamodts krav om et bymuseum. 26. mars 1982 ble det holdt et nytt konstituerende møte, i Rådhusrestauranten, og dette regnes som Kongsvinger museums fødsel. Nå kunne en omfattende rydding, restaurering, registrering og protokollføring av innboet begynne. Erling Strøm var museets første formann, men ble avløst av nestformann Kari Sommerseth Jacobsen i 1984. Under hennes ledelse kunne Aamodtgården endelig åpnes for publikum i 1985, som museumsleilighet.