Hopp til hovedinnhold

Lille Reidun

I boka "Helter – svikere – hverdagen. Historier om krigen og Kongsvinger" (2022) skriver Vera Wold om Reidun Øvestad i kapitlet "Reidun – torturistenes maskot".

Faren til Reidun er sjef i Kongsvinger fengsel, mens mora har ansvar for kjøkkenet.  Reidun og venninnene Gry og Ellen er ofte på besøk i fengselet. De går ut og inn av fengselsporten som de vil. Reidun blir et lyspunkt for de tyske fangene som sitter der i årene etter krigen. Lite aner hun og venninnene om fortida til disse mennene som er så glade for å se dem.

I tida etter frigjøringen i 1945 fylles Kongsvinger fengsel av nazister og tyske soldater. Flere av de verste tyske gestapistlederne blir etter hvert sendt hit og sitter her i flere år. De har mye på samvittigheten – de har et langt rulleblad med tortur å stå til rette for. Hjemme i Tyskland og Østerrike har de imidlertid levd et sivilt liv før krigen, og noen har kone og barn.

Disse mennene som har utført de mest grufulle handlinger, er milde og høflige overfor småjentene; de lager fine ting til dem og deler med seg av gaver de får tilsendt hjemmefra. Sjokolade og appelsiner er langt fra dagligdags i Norge i årene etter krigen. Reidun får fine bursdagskort og tegninger, og det er tydelig at hun lyser opp hverdagen til krigsfangene.

Reidun Øvestad Gill (1942–2018) har gitt opptegnelser, brev, bilder og gjenstander til Norsk Fengselsmuseum. Bildene  er utlånt herfra til Kongsvinger museum.

Museum24:Portal - 2025.01.29
Grunnstilsett-versjon: 2