Hopp til hovedinnhold

Kvinnene i Lysaker-kretsen

Kvinnene i Lysakerkretsen har stått i skyggen av mennene de giftet seg med, men her blir du litt bedre kjent med et knippe av dem.

  • Maren Sars hjemme i salongen på Frogner. Vi finner nasjonale symboler i interiøret: Norske flagg på bordet, bysten av Bjørnstjerne Bjørnson oppe på veggen og portrettene av svigersønnen på pianoet.
    Maren Sars hjemme i salongen på Frogner. Merk de nasjonale symbolene i interiøret: Norske flagg på bordet, bysten av Bjørnstjerne Bjørnson oppe på veggen og portrettene av svigersønnen på pianoet. Marie H.D. Gleditsch / Nasjonalbiblioteket

Faktum er at Lysakerkretsen fant hverandre gjennom en kvinnes innsats. Maren Sars (1811–1898) var en livlig og begavet kvinne med et usedvanlig fortellertalent. I 1870 skapte hun Christianias første litterære salong. Hver søndag fram til sin død holdt hun åpent hus hvor ledende venstrefolk fra det politiske og intellektuelle miljø møttes. Det var folk som i det snevre hovedstadsmiljøet hadde behov for et åndelig alburom i et hjem hvor kunst og vitenskap delte hedersplassen, og det var her at de som senere skulle utgjøre Lysakerkretsen fant hverandre. Maren Sars var en av de sterkest profilerte norske kvinnene under det moderne gjennombruddet.

  • Eva Nansen hjemme på Polhøgda.
    Eva Nansen hjemme på Polhøgda. Ingeborg Motzfeldt Løchen / Nasjonalbiblioteket

Den yngste datteren Eva (1858–1907) utdannet seg til sanger, og var særlig kjent for sin tolkning av romanser. Hun turnerte i Norge og Norden, blant andre med flygelvirtuosen Erika Lie Nissen, og overalt møtte de ovasjoner og begeistring. I 1888 traff hun den tre år yngre Fridtjof Nansen, og da de giftet seg fortsatte hun sangkarrieren – hvilket var uvanlig for sin tid. Eva var en dyktig skiløper, og i 1892 krysset hun Hardangervidda sammen med ektemannen. Hun forsvarte kvinners rett til friluftsliv og idrett, og fikk stor betydning for kvinnenes muligheter til å delta i vintersporten på lik linje med menn. Da moren døde fortsatte Eva som vertskap for salongene hver søndag – nå på Lysaker.

  • Ungdomsportrett av Sophie Thomensen
    Ungdomsportrett av Sophie Thomensen. Niels P. Olsen / Telemark museum

Sophie Thomesen (1849–1926) var kunstner og studerte maleri i München, hvor hun møtte Erik Werenskiold. De giftet seg i 1882. Som kunstner utviklet Sophie seg fra en senromantisk figurskildring til en mer realistisk og intim skildring av figurer og landskap inspirert at det franske friluftsmaleriet. Fra midten av 1880-årene overtok broderi og applikasjon, ofte utført etter ektemannens akvareller, som uttrykksform. Hun var for øvrig søster av kvinnesakspioneren Fernanda Nissen.

  • Sigrun Sandberg malt i 1886 av sin kommende ektemann, Gerhard Munthe. Sigrun sitter langs en sti på en eng sammen med en hund.
    Sigrun Sandberg malt i 1886 av sin kommende ektemann, Gerhard Munthe. Gerhard Munthe

Sigrun Sandberg (1869 – 1957) var utdannet i billedvev og fransk språk, og bare 17 år gammel giftet hun seg med den 20 år eldre Gerhard Munthe. Sigrun har æren for at ektemannen fattet interesse for billedvev som uttrykk. Ekteskapet ble oppløst i 1918. Sigrun giftet seg på ny året etter med sin nabo og hemmelige elsker gjennom nesten 15 år, Fridtjof Nansen. I tillegg til å være ektefelle fungerte hun som også som sekretær, reisefelle, vertinne og diplomat. Etter Nansens død i 1930 etablerte hun småbruket  Håkavik på Vollen i Asker, hvor hun bodde fram til sin død.

Dyr og jord har alltid stått mitt hjerte nær, og ikke alene er det morsomste arbeidet som finnes, men også et takknemlig arbeide. Er det ikke vidunderligste som finnes å se det gro og trives rundt seg.

Sigrun Nansen i A-magasinet, 28.1.1933
Museum24:Portal - 2025.01.07
Grunnstilsett-versjon: 2