Aamodtgården

I folketellingen fra 1801 finner vi første oppføring av huset og menneskene her, og i hovedhuset bor det hele 14 personer. Det er festningens magasin- og proviantforvalter Ole Roald (1765–1823) og Inger Andrine Rynning (1771–1862). Hun var født Engelbrechtsen, men som pleiedatter til proviantforvalter Sporring arvet hun eiendommen av ham. I 1801 har paret datteren Engelke og sønnene Erik, Ole og Lorentz boende hos seg. I tillegg bor Inger Andrines foreldre i huset, samt et tjenerskap bestående av fem kvinner og en mann. I drengestua bor Gunder Andersen og Marte Daffinsdatter og deres tre sønner. Gunder er baker på festningen.

I 1860-årene overtar sønnen Conrad Irgens Rynning (1804–1876) og hustru Christine Albertine (1808–1892, født Gottwaldt) husholdet. I 1865 er de registrert med to barn og to pleiebarn, en huslærer, fem tjenestepiker og en dreng. Trelasthandler Conrad spekulerer i skog og rammes følgelig av den oplandske krise. Ved folketellingen i 1875 har familien Rynning fått selskap av en ny familie: overbanemester på Kongsvingerbanen, Robert Sinclair fra England, og hustru Wilhelmine Johnsdatter Larsen fra Eidsvoll med seks døtre og en sønn. Tjenerskapet består da av sju personer: fem tjenestepiker, en dreng og en karl. I 1885 bor enken Christine Albertine i huset med datter og pleiedatter, som er «lærerinde ved Allmueskolen». En familie og et ektepar er leieboere, og tjenerskapet er redusert til en husholderske og en pike. I 1891 finner vi Arne og Eli Eriksen i drengestua, født i henholdsvis 1828 og 1817. Arne er «Dagarbeider og har Hjælp af Vingers Fattigkasse til Hus». I første etasje har en ny familie flyttet inn: enken Anna Dorthea Schönheyder med tre sønner, to døtre og tjenestepiken Emilie fra Brandval.

Etter noen år som badehotell drevet av frøken Bia Jacobsen, tidligere bestyrer av Gjøsegården pensjonat, viser folketellingen for 1900 at huset er overtatt av distriktslege Otto (1840–1930) og Marie Aamodt (født Nielsen, 1857–1927). Marie gifter seg med den 17 år eldre Otto i et storslagent trippelbryllup i Haugesund i juni 1875, og paret flytter mange ganger før Kongsvinger. Distriktslegeposten i Vinger blir ledig når Hans Lemmich Juell går bort i 1899, og i september dette året ser vi at Otto Aamodt gjennom Kongsvinger Sundhedskommisjon pålegger samtlige huseiere å rense avløpsrenner og kloakkummer og til enhver tid holde dem fri for stank. Dette er nye takter i gamle Øvrebyen! Både Otto og Marie setter sitt preg på Kongsvinger, blant annet gjennom et sterkt politisk engasjement. Marie blir formann i Kvindestemmeretsforeningen og første kvinne i Kongsvinger bys formannskap. I et minneord blir Marie beskrevet som rikt begavet, med et glimrende kamphumør og "drevet av en ærlig vilje til å skape sundere og lysere forhold rundt sig".

Otto og Marie får til sammen seks barn: Signy (1876–1903), Ragnhild (1877–1957), Arne (1880–1959), Walborg (1885–1887), Harald (1894–1968) og Otto jr. (1896–1930). Signy, Harald og Otto jr. er med i folketellingen 1900, sammen med to tjenestejenter. Harald forelsker seg dypt og inderlig i prestedatter Nikoline «Nina» Grøndahl (1895–1951), og de gifter seg i september 1922. Snart går paret i gang med å innrede en leilighet i gården, og det blir et harmonisk hjem fylt med sang. "Hun dyrket med fryd friluftslivet, og gjennom sangen og musikken hentet hun livsfornyelse", står det i et minneord om Nina. Nina er også aktiv i Kongsvinger Lotteforening. I de mange årene som enkemann er rittmester og overrettsakfører Harald opptatt av byens historie og skikk og bruk: Gjester får servert vermut og kake, og leietakernes betalinger skal markeres med et glass. Han skriver Øvre Solørs militære historie, og gjennom sin posisjon i bystyret for Høire er han en viktig stemme for Øvrebyens bevaring. Hans siste store gave til byen er å testamentere Aamodtgården til museum.

Sammenhengen mellom Aamodtgården og Rolighed (Kvinnemuseet siden 1995) viser seg ved flere anledninger gjennom historien: gjennom Anna Schønheyders slektskap med Minda Blehr Juell; gjennom at gården overtar som legebolig ved århundreskiftet; og til sist i ekteskapet mellom Harald og Nina, som bodde på Rolighed som var blitt prestebolig etter at familien Juell solgte huset.