- 1/2
Den såkalte «festivitets- og kinobygningen» som også ble byens rådhus, sto ferdig i 1924, men brant i 1946. Et nytt rådhus ble reist på samme sted. Her er det avbildet i jubileumsåret 1929. Hermann Christian Neupert - 2/2
19. mars 1921 trykket avisene den nye byplanen på forsidene. Byarkitekt Pedersen var opptatt av hagebyfilosofien og tegnet klynger med villastrøk. Folk skulle bo luftig og fritt. Og vegene fikk slynge seg freidig oppover solbakkebyen ved Glomma. Nasjonalbiblioteket
Byparken 100 år – 100 muligheter
Et nytt bysentrum
Ved verdenskrigens slutt var det gode tider, og Kongsvinger bestilte en ny byplan av arkitekt Sverre Pedersen ved Norges tekniske høgskole. Den utvidet byen over bygrensene til Vinger og la et nytt by- og maktsentrum mellom Øvrebyen og stasjonssida: i Midtbyen. Der skulle de to tusen innbyggerne få sosiale tilbud som ny folkeskole og folkerestaurant, folkebad, festivitetslokale, kino og kommunestyrelokaler under samme tak. Og en sentralpark omkranset de nye tilbudene.
