Ettervirkninger
Spanskesjuken herjet i Norge fra juni 1918 til seinvinteren 1919. Deretter gikk den gradvis tilbake. Noen få tilfeller kom så seint som i 1920, men så var den borte. Virkningene av den varte veldig mye lenger.
- 1/1
Det var vanlig å ta bilde av de avdøde på den tida spanskesjuken herjet. På den måten hadde familien et minne etter sine kjære, som her hvor et lite barn fra Opakermoen i Nes kommune har dødd av spansken. Foto: Museene i Akershus
De sosiale konsekvensene av spanskesjuken var enorme. For samfunnsøkonomien fikk den negativ betydning ved at deler av landets infrastruktur brøt sammen fordi mange av arbeidstakerne ble arbeidsuføre i lange perioder. De kommunale sykekassene opplevde dessuten nærmest ruin.
- 1/1
Kommunenes utgifter ble mangedoblet som følge av spanskesjuken. Indlandsposten, 11. februar 1919.
I Norge skapte spanskesjuken 5000 enker og enkemenn, noe som førte til at mange giftet seg på nytt. Siden mange unge menn og kvinner døde, ble mange barn foreldreløse. Sosialt kunne det få tragiske følger at mødre døde fra barna sine, eller at fedre og familieforsørgere falt fra.
Brått økte antallet foreldreløse barn i bygda dramatisk. Dette var tilfellet i Mo i Nord-Odal, der pandemien hadde rammet hardt. Hvem skulle nå ta seg av de små?
Rutt Olaug Lund var født i 1915 som nummer fem i søskenflokken på sju. De ble morlause da mora Gurine døde 19. desember 1918. Rutt var bare tre og et halvt år. Alle barna ble satt bort til slektninger og på garder i bygda. Rutt kom til en stor gard ei mil unna barndomshjemmet. Sjøl om hun verken manglet mat eller klær i det nye hjemmet, savnet hun familien sin gjennom hele oppveksten.
For de barna som ikke hadde slektninger å ty til, eller som kunne settes bort til andre, ble situasjonen etter hvert ganske prekær. I Indlandsposten 18. januar 1919 kan vi lese følgende:
Fattigstyrets formand A. Hoel var tilstede i Nord-Odals herredsstyres sidste møte og forela forslag om bevilgning av midler til oprettelse av et barnehjem for bygden og ga samtidig grei oplysning om saken. Spanskesyken skyldtes det mest at dette hjem saa haardt trængtes. For tiden var det ialt 20 forældreløse mindre barn fra 2-5 aar som øieblikkelig maatte tas haand om. Man hadde forsøkt at leie dem bort til private, men ingen var villig til at ta sig av dem. Folk synes vel de har nok med sig selv.
Ordføreren avsluttet sitt innlegg i saken med en tydelig appell: «nu er det de smaa barn det gjælder».
Løsningen ble Maren Kolstads barnehjem Enger i Mo. Barnehjemmet ble drevet av Nord-Odal kommune fra 1919 og tre år framover. De foreldreløse barna etter spanskesjuken fikk bo under Maren Kolstads omsorg. Hun fortsatte virksomheten sjøl i noen år fram til 1930.
- 1/1
Barnehjemmet på Enger i Nord-Odal ble redningen for mange av barna som ble foreldreløse etter at mor og far døde av spanskesjuken. Foto fra Nordre Odalen kulturminnelag.
Flere av dem som overlevde sjukdommen slet med helseproblemer resten av livet. Noen mistet håret for en periode, mens andre fikk mer varige plager. De ble «brystsvake», fikk søvnvansker, depresjoner og hørselstap. Folk slet både helsemessig, sosialt og økonomisk gjennom direkte eller indirekte konsekvenser av pandemien. Det var økning i selvmordsrater, innleggelser på asylsjukehus og økning i andelen på fattighus.
Forskning har også påvist at det var ekstra store negative konsekvenser for dem som ble eksponert for spanskesjuken som foster. Flere forble ugifte, færre gjennomførte skolen, de hadde lavere utdanning og inntekt, mer helseproblemer og høyere dødelighet seinere i livet. Nye studier viser til og med at de negative konsekvensene har blitt videreført til neste generasjon, altså til barnebarna til de gravide kvinnene som var sjuke i 1918.
Vi kan også regne med at spanskesjuken, som tuberkulosen, rev bort mange av landets unge talenter. Imidlertid har spanskesjuken i ettertid fått ganske lite oppmerksomhet fra historikerne. Den mest sannsynlige årsaken er at spanskesjuken falt sammen med avslutningen av første verdenskrig, og har kommet helt i skyggen av dette.
