Historikk
I 1801 kjøpte familien Aamodt den hundre år gamle gården etter magasinforvalter Rynning oppunder festningen. Innflytterne var distriktslege Otto og Marie, første kvinne i Kongsvingers formannskap, og barna deres. Sønnen Harald (1894–1968) og prestedatteren Nikoline "Nina" Grøndahl (1895–1951) giftet seg i september 1922, og snart gikk paret i gang med å innrede en leilighet i gården. Interiøret i leiligheten har gjennomgått minimale endringer siden 1920-tallet. Harald Aamodt var enkemann i 17 år og ivret etter å holde på tradisjoner og bevare det gamle. Ikke bare testamenterte han eiendommen til et legat for museumsformål; før sin død satte han i gang en prosess som førte til at hele Øvrebyen ble regulert som "spesialområde bevaring".
En tidskapsel
Når man går opp trappen til annen etasje og inn i leiligheten, er det som å trå over terskelen til en annen tid. I gangen henger rittmesterens uniform, sabel og spaserstokk, som om han nettopp skulle ha kommet hjem etter en spasertur. Inne i dagligstuen står en rød biedermeier-salong, og veggene er fulle av portrettfotografier og små malerier. I mellomstuen står pianoet som Nina spilte på. I biblioteket står skrivemaskinen som Aamodt brukte i arbeidet som overrettsakfører, og på gulvet står dokumentmappen hans i lyst lær.
På motsatt side av dagligstuen ligger hjørneværelset, som ble brukt som gjesterom. Her står det to senger i jugendstil, én av tre og én i metall. Ved døren er det montert en bit av ny tapet, som ble funnet under opprydning på loftet. Ved vinduet mot festningsbakken er Ninas sy-krok. I spisestuen står et møblement fra 1880-årene. Kjøkkenet har moderne varmtvannsbereder på veggen og elektrisk komfyr fra førkrigsårene ved siden av den gamle vedkomfyren. Den smale og bratte trappen fra spisestuen og opp til Nina og Haralds soverom på kvisten ble bygd da Nina og Harald flyttet inn. Her står en kommode med vaskevannsfat og en kiste med tøy. Etasjeovnen fra 1808 er nesten like gammel som huset selv.