(Foto/Photo)

Sjukdommen

Dødelighet

Det er anslått at over 50 millioner døde av spanskesjuken på verdensbasis. Til sammenligning døde 18 millioner under hele første verdenskrig.

I Norge regner vi med at om lag 15 000 døde på grunn av pandemien. De yngre var spesielt utsatt for sjukdommen. Gruppa mellom 20 og 40 år hadde størst økning i dødelighet. Dette skyldes sannsynligvis at den eldre delen av befolkningen hadde fått styrket sitt immunforsvar gjennom flere kraftige influensaepidemier på slutten av 1800-tallet.

Invitasjon lånt av Bjørn Halden. Foto: Anno Kongsvinger museum / Invitasjon lånt av Bjørn Halden. Foto: Anno Kongsvinger museum
Invitasjon lånt av Bjørn Halden. Foto: Anno Kongsvinger museum

Personlig invitasjon til begravelser var utbredt i den tida da spanskesjuken herjet. Dette hadde ikke noe med antallsbegrensning til begravelsen å gjøre. Det var fortsatt skikken mange plasser at en «benningsmann» eller «bedemann» gikk rundt i grenda, eller «benningslaget» med en muntlig invitasjon til begravelse. 

Før i tida var bedemannen en fast funksjon som ble tildelt en mann innenfor et gitt område. Han skulle sørge for å be inn til gravøl og begravelser, bryllup og barsel. Etter hvert gikk man over til å sende eller dele ut en skriftlig invitasjon, som her, på et delvis forhåndsutfylt brev. Dette fikk man kjøpt på landhandelen.

Personlig invitasjon til begravelse under spanskesyken (Foto/Photo)

Her ser vi invitasjonen til begravelsen til ektefellene Mathilde og Torger Bergsødegården. Den lille dattera Olaug, som også døde av Spansken og ble begravet sammen med foreldrene, nevnes ikke. Den gjenlevende sønnen «Kit» ble tatt godt vare på av slektninger



Utfra kirkebøkene kan vi finne ut hvor dødelig sjukdommen var i distriktet vårt ved å se på det som kalles overdødelighet. I høst- og vintermånedene de to årene før spanskesjuken kom, døde det vanligvis tre til fire personer i hvert av kirkesognene i Mo, på Austmarka og Vestmarka. Fra oktober i 1918 til januar i 1919 er det registrert mellom 16 og 20 dødsfall i hvert av disse sognene, altså døde det fire til seks ganger flere enn en vanlig vinter.

Likedan ser vi i sognene Vinger og Kongsvinger at det vanligvis døde om lag 20 personer i løpet av en høst og vinter, mens det under spanskesjukens andre smittebølge døde 65 personer til sammen – mer enn tre ganger flere enn normalt.

Vi kan ikke si at alle døde av spanskesjuken, men vi kan anta at overdødeligheten har med pandemien å gjøre. Det var imidlertid store forskjeller lokalt. I enkelte sogn, som på Gjesåsen i Åsnes, var økningen i antallet dødsfall knapt merkbar. 

  • Hedemarkens Amtstidende 30. oktober1918 (Foto/Photo)
    1/4
    Avisene bærer vitnesbyrd om hvor voldsomt spanskesjuken rammet lokalsamfunn og familier. Her er artikler fra Indlandsposten og Hedemarkens Amtstidende i oktober 1918.
  • Indlandsposten 31. oktober 1918 (Foto/Photo)
    2/4
  • Hedemarkens Amtstidene 08. oktober 1918 (Foto/Photo)
    3/4
  • Hedemarkens Amtstidende 4. oktober 1918 (Foto/Photo)
    4/4
  • Mo kirke (Foto/Photo)
    1/1
    Austmarka og Mo kirkesogn hadde høgest dødelighet i distriktet med seks ganger så mange døde som normalen. Bildet viser Mo kirke og kirkegården rundt der det ble begravet så mange ofre for spanskesjuken. Foto utlånt av Nordre Odalen kulturminnelag.
  • Fra en begravelse på Austmarka i Kongsvinger, ca. 1920. (Foto/Photo)
    1/1
    Fra en begravelse på Austmarka i Kongsvinger, ca. 1920. Foto fra Austmarka historielag
 (Foto/Photo)

Brennevin og andre legemidler

 (Foto/Photo)Haget (Foto/Photo)Mo kirke (Foto/Photo) (Foto/Photo)

Skjebner

Fire personlige historier fra spanskesyken