Dødelighet

I Norge regner vi med at om lag 15 000 døde på grunn av pandemien. De yngre var spesielt utsatt for sjukdommen. Gruppa mellom 20 og 40 år hadde størst økning i dødelighet. Dette skyldes sannsynligvis at den eldre delen av befolkningen hadde fått styrket sitt immunforsvar gjennom flere kraftige influensaepidemier på slutten av 1800-tallet.

Utfra kirkebøkene kan vi finne ut hvor dødelig sjukdommen var i distriktet vårt ved å se på det som kalles overdødelighet. I høst- og vintermånedene de to årene før spanskesjuken kom, døde det vanligvis tre til fire personer i hvert av kirkesognene i Mo, på Austmarka og Vestmarka. Fra oktober i 1918 til januar i 1919 er det registrert mellom 16 og 20 dødsfall i hvert av disse sognene, altså døde det fire til seks ganger flere enn en vanlig vinter.

Likedan ser vi i sognene Vinger og Kongsvinger at det vanligvis døde om lag 20 personer i løpet av en høst og vinter, mens det under spanskesjukens andre smittebølge døde 65 personer til sammen – mer enn tre ganger flere enn normalt.

Vi kan ikke si at alle døde  av spanskesjuken, men vi kan anta at overdødeligheten har med pandemien å gjøre. Det var imidlertid store forskjeller lokalt. I enkelte sogn, som på Gjesåsen i Åsnes, var økningen i antallet dødsfall knapt merkbar.