Sjukdomsforløpet
Etter hvert ble sjukdomsforløpet allmennkunnskap; alle kjente noen som var sjuke og visste hvordan sjukdommen artet seg.
Det begynte med plutselig høg feber, sterk hodepine, stiv nakke, muskelsmerter, betente slimhinner, hoste og svimmelhet. Det ble også fortalt om blødninger fra nesen og andre kroppsåpninger. Sjukdommen varte fra noen dager til ei ukes tid.
Oddfrid Kristiansen fra Våler var tolv år da hun ble sjuk, og hun beskriver det slik:
Avisene var fulle av stoff om spanskesjuken høsten 1918. Dette var den viktigste kilden til informasjon for folk, og omtalene vitner om stor utrygghet og frykt for pandemien. Nedenfor vises noen få eksempler hentet fra Indlandsposten og Hedemarkens Amtstidende.
Det store antallet sjuke gjorde det nødvendig å opprette sjukehus for å gi bedre pleie til pasientene. Legene hadde ikke kapasitet til å se til alle, og i mange hjem var hele familien sengeliggende. I flere bygder ble forsamlingslokaler midlertidig tatt i bruk som sjukehus.