(Foto/Photo)

Sjukdommen

Sjukdomsforløpet

Etter hvert ble sjukdomsforløpet allmennkunnskap; alle kjente noen som var sjuke og visste hvordan sjukdommen artet seg.

Det begynte med plutselig høg feber, sterk hodepine, stiv nakke, muskelsmerter, betente slimhinner, hoste og svimmelhet. Det ble også fortalt om blødninger fra nesen og andre kroppsåpninger. Sjukdommen varte fra noen dager til ei ukes tid.

Oddfrid Kristiansen fra Våler var tolv år da hun ble sjuk, og hun beskriver det slik:

Jeg syntes at teppene var så tunge, og at kuler gikk i luften med alle farger, gule, grønne, røde, blå. Jeg hørte folk satt og snakket om meg: «Hun har nok sneven av spanskesyken».

Oddfrid Kristiansen, 12 år

Avisene var fulle av stoff om spanskesjuken høsten 1918. Dette var den viktigste kilden til informasjon for folk, og omtalene vitner om stor utrygghet og frykt for pandemien. Nedenfor vises noen få eksempler  hentet fra Indlandsposten og Hedemarkens Amtstidende.

  • Hedemarkens Amtstidende, 23. juli 1918 (Foto/Photo)
    1/5
    Hedemarkens Amtstidende, 23. juli 1918
  • Indlandsposten, 24. oktober 1918 (Foto/Photo)
    2/5
    Indlandsposten, 24. oktober 1918
  • Indlandsposten, 25. oktober 1918 (Foto/Photo)
    3/5
    Indlandsposten, 25. oktober 1918
  • Hedemarkens Amtstidende, 19. oktober 1918 (Foto/Photo)
    4/5
    Hedemarkens Amtstidende, 19. oktober 1918
  • Indlandsposten, 31. oktober 1918 (Foto/Photo)
    5/5
    Indlandsposten, 31. oktober 1918
  • Lorentz N. Bull (Foto/Photo)
    1/1
    I Brandval hadde doktor Lorentz N. Bull et stort område han skulle dekke. Sjukdommen raste sterkest på østsida av Glomma, rapporterte Bull ved utgangen av oktober 1918. Foto utlånt av Brandval historielag

Det store antallet sjuke gjorde det nødvendig å opprette sjukehus for å gi bedre pleie til pasientene. Legene hadde ikke kapasitet til å se til alle, og i mange hjem var hele familien sengeliggende. I flere bygder ble forsamlingslokaler midlertidig tatt i bruk som sjukehus.

På Kongsvinger fantes fra før et epidemisjukehus. Lege Fredrik Jonassen på Gjøsegården ivret for å ta i bruk dette til de spanskesjuke i Indlandsposten den 25. oktober 1918:

[…] paa Kongsvinger epidemisykeshus […] vilde man under samme tak og med forholdsvis liten sykepleiehjælp kunne samle en del patienter og by dem en behandling og pleie som de trange forhold i hjemmet absolut ikke kan skaffe dem i øieblikket.

Lege Fredrik Jonassen
  • Indlandsposten, 30. oktober 1918 (Foto/Photo)
    1/2
    Helsevesenet var langt mindre utbygd i 1918 enn i dag, og det manglet sjukehusplasser for de mange som ble alvorlig syke. Artikler fra Indlandsposten, 30. oktober og 2. november 1918. Trykk på pilene oppe i høyre hjørne for større bilde.
  • Indlandsposten, 02. november 1918 (Foto/Photo)
    2/2
 (Foto/Photo)

Brennevin og andre legemidler