Smitteveger
Spanskesjuken spredde seg som verst der det var mest kontakt mellom folk. Posthus, telefonsentraler og landhandlere var ofte sentre for smittespredning, og smittevegene fulgte kommunikasjonslinjene.
I Sør-Norge var jernbanen sentral for smittespredning, mens langs kysten ble smitten spredt med den lokale skipstrafikken. Her var Hurtigruten spesielt utsatt med sin lange rute langs norskekysten. Smitten brøt gjerne ut i byer og større tettsteder først, før den spredte seg til mindre steder.
- 1/1
Den gang som i dag, spredte smitte seg når mange folk var samla på ett sted. Reiser bidro til å spre smitten mellom ulike byer og tettsteder. Her et bilde fra Hamar jernbanestasjon ca. 1910. Foto: Anno Domkirkeodden
Sjukdommen rammet i tre bølger. Sommerepidemien i 1918 var et ganske mildt angrep. Høstepidemien kom i september og var mest alvorlig med høyest dødelighet. Vinterepidemien avløste høstepidemien i desember og varte utover våren 1919. I Norge ble rundt halvparten av befolkningen smittet, det vil si at om lag 1,3 millioner mennesker ble sjuke her hjemme.
De første tilfellene av spanskesjuken i Solør-Odal kom fra hovedstaden. Raskt ble hele distriktet angrepet.
Legene arbeidet iherdig med å behandle sjuke, hindre smitte og rapportere til myndighetene, som det går fram av artikkelen i Hedemarkens Amtstidende fra 23. november 1918.
- 1/1
"Den spanske" i Odalen, fra Hedemarkens Amtstidende 23. november 1918
Doktor Ansteensen i Nord-Odal forsøkte å analysere hvordan spansken spredte seg lokalt.
De først iagttagne tilfælde av sygdommen skyldtes smitte fra Kristiania. Forløpet var i sommermaanederne meget moderat. Saa skede i midten av oktober ny smitteindførsel til Knapper skolekreds fra Hamar; i kredsen, som ligger avsides, var indtil da intet tilfælde indtruffet. I løpet av 8 dage var der fuld epidemi over hele kredsen. Som begunstigende smittens utbredning nævner distriktslægen landhandlerierne.
- 1/1
Distriktslegen i Nord-Odal Thoralf Hoff Ansteensen med kona Tora Marie og datteren Edle. Foto utlånt av Nordre Odalen kulturminnelag
Smitten kom til Nord-Odal fra Hamar i én omgang og fra skogsarbeidere på jobb i Østerdalen i neste. Nordodølingene spredte smitten videre til Hof, ifølge E. Karud som var lege der.
Spanskesykens herjing over landet.
Det er paa det nuværende tidspunkt umulig at ha noen fuldstændig oversigt over «spanskesyken»s ofre utover landet, men efter de opgaver som foreligger kan man med sikkerhet gaa ut fra at der ved september maaneds utgang var mindst 100,000 tilfælder for det hele land, og dødsfaldene kan lavt regnes til 15,000. Og dog er oktober den maaned som egentlig har sit præg av syken og den maaned mandefaldet har været størst. Meget mulig kan oktober alene opvise saa mange ofre som de tidligere maaneder til sammen.
Den 4. november 1918 skriver Hedemarkens Amtstidende om bekymringsverdige hygieneforhold:
Den mængde dødsfals, som spanskesyken har bevirket, har skapt næsten utaalelige forhold for jernbanen med hensyn til liktransport. Som regel skal der til hver forsendelse brukes en enkel likvogn, men antallet av disse vogne, som under normale forhold er fuldt tilstrækkelig, er i disse dage altfor litet. Som følge derav har man maattet ta almindelige godsvogne i bruk, og i disse blir der ofte stablet indtil 4-5 likkister. Naar vognene saa har avlervert sin sørgelige fragt, tas de atter i den almindelige godtstrafiks tjeneste. Renovation og desinfektion blir det naturligvis saa som saa med utover i landistrikterne. Og det har hændt, at vognene umiddelbart efter liktransport har været benyttet til forsendelse av ferskt kjød.
Det ble også hyppig rapportert om smittespredning lokalt så vel som nasjonalt og internasjonalt, som de to eksemplene nedenfor vitner om.
- 1/2
Indlandsposten, 5. november 1918 - 2/2
Indlandsposten, 11. november 1918
To skjebner
