(Foto/Photo)

Sjukdommen

Smitteveger

Spanskesjuken spredde seg som verst der det var mest kontakt mellom folk. Posthus, telefonsentraler og landhandlere var ofte sentre for smittespredning, og smittevegene fulgte kommunikasjonslinjene.

I Sør-Norge var jernbanen sentral for smittespredning, mens langs kysten ble smitten spredt med den lokale skipstrafikken. Her var Hurtigruten spesielt utsatt med sin lange rute langs norskekysten. Smitten brøt gjerne ut i byer og større tettsteder først, før den spredte seg til mindre steder.


  • Hamar jernbanestasjon, ca. 1910 (Foto/Photo)
    1/1
    Den gang som i dag, spredte smitte seg når mange folk var samla på ett sted. Reiser bidro til å spre smitten mellom ulike byer og tettsteder. Her et bilde fra Hamar jernbanestasjon ca. 1910. Foto: Anno Domkirkeodden

Sjukdommen rammet i tre bølger. Sommerepidemien i 1918 var et ganske mildt angrep. Høstepidemien kom i september og var mest alvorlig med høyest dødelighet. Vinterepidemien avløste høstepidemien i desember og varte utover våren 1919. I Norge ble rundt halvparten av befolkningen smittet, det vil si at om lag 1,3 millioner mennesker ble sjuke her hjemme. 

De første tilfellene av spanskesjuken i Solør-Odal kom fra hovedstaden. Raskt ble hele distriktet angrepet.

Legene arbeidet iherdig med å behandle sjuke, hindre smitte og rapportere til myndighetene, som det går fram av artikkelen i Hedemarkens Amtstidende fra 23. november 1918.

  • "Den spanske" i Odalen, avisutklipp fra Hedemarkens Amtstidene fra 23. november 1918 (Foto/Photo)
    1/1
    "Den spanske" i Odalen, fra Hedemarkens Amtstidende 23. november 1918

Doktor Ansteensen i Nord-Odal forsøkte å analysere hvordan spansken spredte seg lokalt.

De først iagttagne tilfælde av sygdommen skyldtes smitte fra Kristiania. Forløpet var i sommermaanederne meget moderat. Saa skede i midten av oktober ny smitteindførsel til Knapper skolekreds fra Hamar; i kredsen, som ligger avsides, var indtil da intet tilfælde indtruffet. I løpet av 8 dage var der fuld epidemi over hele kredsen. Som begunstigende smittens utbredning nævner distriktslægen landhandlerierne.

Distriktslege i Nord-Odal, Thoralf Hoff Ansteensen
  • Doktor Ansteensen med familie (Foto/Photo)
    1/1
    Distriktslegen i Nord-Odal Thoralf Hoff Ansteensen med kona Tora Marie og datteren Edle. Foto utlånt av Nordre Odalen kulturminnelag

Smitten kom til Nord-Odal fra Hamar i én omgang og fra skogsarbeidere på jobb i Østerdalen i neste. Nordodølingene spredte smitten videre til Hof, ifølge E. Karud som var lege der.

Spanskesykens herjing over landet. Det er paa det nuværende tidspunkt umulig at ha noen fuldstændig oversigt over «spanskesyken»s ofre utover landet, men efter de opgaver som foreligger kan man med sikkerhet gaa ut fra at der ved september maaneds utgang var mindst 100,000 tilfælder for det hele land, og dødsfaldene kan lavt regnes til 15,000. Og dog er oktober den maaned som egentlig har sit præg av syken og den maaned mandefaldet har været størst. Meget mulig kan oktober alene opvise saa mange ofre som de tidligere maaneder til sammen.

Indlandsposten 30. oktober 1918

Den 4. november 1918 skriver Hedemarkens Amtstidende om bekymringsverdige hygieneforhold:

Den mængde dødsfals, som spanskesyken har bevirket, har skapt næsten utaalelige forhold for jernbanen med hensyn til liktransport. Som regel skal der til hver forsendelse brukes en enkel likvogn, men antallet av disse vogne, som under normale forhold er fuldt tilstrækkelig, er i disse dage altfor litet. Som følge derav har man maattet ta almindelige godsvogne i bruk, og i disse blir der ofte stablet indtil 4-5 likkister. Naar vognene saa har avlervert sin sørgelige fragt, tas de atter i den almindelige godtstrafiks tjeneste. Renovation og desinfektion blir det naturligvis saa som saa med utover i landistrikterne. Og det har hændt, at vognene umiddelbart efter liktransport har været benyttet til forsendelse av ferskt kjød.

Det ble også hyppig rapportert om smittespredning lokalt så vel som nasjonalt og internasjonalt, som de to eksemplene nedenfor vitner om.

  • Indlandsposten, 5. november 1918 (Foto/Photo)
    1/2
    Indlandsposten, 5. november 1918
  • Indlandsposten, 11. november 1918 (Foto/Photo)
    2/2
    Indlandsposten, 11. november 1918

To skjebner

Foto lånt fra Ella Schjervheim. / Foto lånt fra Ella Schjervheim.
Foto lånt fra Ella Schjervheim.

Samson Schjervheim

Distriktslegen  Samson Schjervheim var veldig godt likt av bygdefolket. Da spanskesjuken kom til distriktet sommeren 1918, ble han smittet, trolig av pasientene han behandlet. I denne første bølgen av spanskesjuken var det få dødsfall, men Samson Schjervheim var en av dem. Han døde 1. juli 1918 og ble gravlagt åtte dager seinere. Til høyre innenfor porten til Strøm kirke er det reist en bauta til minne om han. 

Samson Schjervheim var født i 1873 på Flisa. Han kom til Skarnes som lege i 1906, og her traff han Sofie Grundseth. De giftet seg i 1912. Fra 1916 var Samson distriktslege i Sør-Odal. Han eide den første personbilen i Odalen og kjørte også motorsykkel i legegjerningen. Dersom det ikke lot seg gjøre å kjøre, pleide han å sykle eller gå. Om vinteren hendte det at han gikk på skøyter for å nå fram til pasientene.

Foto lånt fra Torunn Bredesen. / Foto lånt fra Torunn Bredesen.
Foto lånt fra Torunn Bredesen.

Brede Johannesen Dammen

Brede Johannesen Dammen var født i 1884. I august 1908 giftet han seg med sin Thore Haugnesdatter Kvernstuen. Brede jobbet i tømmerskogen. I januar 1919 var han sjuk da han kom hjem til Møllerstua i Austvatn, og livet stod ikke til å redde. Han døde fra kone, fire barn og et uferdig hus. Brede var stor og sterk og gikk derfor under navnet Stor-Brede. Han er representant for «de unge og sterke» som var den aldersgruppa med høgest dødelighet under spanskesjuken. 

 (Foto/Photo)

Brennevin og andre legemidler