Legene håpet brennevin kunne kurere spanskesjuken, og derfor ba de myndighetene om å utlevere sprit til folket. Regjeringen vedtok høsten 1918 at alle husstander kunne få ei halvflaske konjakk som medisin.  På denne tida var det brennevinsforbud i Norge, det vil si at det var forbudt å produsere og omsette sprit annet enn til medisinsk bruk.

Utdeling av brennevin som legemiddel vakte imidlertid debatt, som de to avisartiklene nedenfor illustrerer. Trykk på pilene oppe i høyre hjørne for å forstørre avisutklippene. 

Andre mente at tjæredamp hadde en gunstig effekt. Otilie Moe fra Odalen fortalte om et sted der kona i huset satte et spann med tjære bakerst på den store kjøkkenkomfyren: «Jeg husker det var slik ram tjærelukt der. Om det var tjæren eller hellet som gjorde at ingen i huset ble syke, er ikke godt å vite.»

Å lindre symptomene hos de sjuke sto i fokus. Sjukepleiere og leger jobbet døgnet rundt, og enda var det utilstrekkelig. Forebyggende tiltak var å stenge skoler, kinoer og andre forsamlingslokaler for å hindre smittespredning.

Det manglet ikke på forslag til botemidler mot spansken. Foruten tjæredamp, var te med eggeplomme og rødbetsuppe blant forslagene. Det viktigste var likevel å sørge for god pleie til de mange som ble sjuke.