Brennevin og andre legemidler
Det fantes ingen medisiner mot spanskesjuken, og det var vanskelig å forhindre smitte. Avisene ga stadig råd om å holde seg borte fra «biografteatre og lignende hermetisk lukkede pesthuler» samtidig som de spekulerte i om for eksempel været kunne påvirke smittespredningen.
Legene håpet brennevin kunne kurere spanskesjuken, og derfor ba de myndighetene om å utlevere sprit til folket. Regjeringen vedtok høsten 1918 at alle husstander kunne få ei halvflaske konjakk som medisin. På denne tida var det brennevinsforbud i Norge, det vil si at det var forbudt å produsere og omsette sprit annet enn til medisinsk bruk.
- 1/1
Rasjoneringskort for brennevin fra høsten 1918 Foto: Anno Kongsvinger museum
Utdeling av brennevin som legemiddel vakte imidlertid debatt, som de to avisartiklene nedenfor illustrerer. Trykk på pilene oppe i høyre hjørne for å forstørre avisutklippene.
- 1/2
Indlandsposten, 4. november 1918 - 2/2
Indlandsposten, 5. november 1918
Andre mente at tjæredamp hadde en gunstig effekt. Otilie Moe fra Odalen fortalte om et sted der kona i huset satte et spann med tjære bakerst på den store kjøkkenkomfyren: «Jeg husker det var slik ram tjærelukt der. Om det var tjæren eller hellet som gjorde at ingen i huset ble syke, er ikke godt å vite.»
- 1/1
Otilie Moe mintes at folk brukte tjæredamp som middel mot spanskesjuken. Foto: Anno Kongsvinger museum
Å lindre symptomene hos de sjuke sto i fokus. Sjukepleiere og leger jobbet døgnet rundt, og enda var det utilstrekkelig. Forebyggende tiltak var å stenge skoler, kinoer og andre forsamlingslokaler for å hindre smittespredning.
Det manglet ikke på forslag til botemidler mot spansken. Foruten tjæredamp, var te med eggeplomme og rødbetsuppe blant forslagene. Det viktigste var likevel å sørge for god pleie til de mange som ble sjuke.
- 1/4
Indlandsposten, 4. november 1918 - 2/4
- 3/4
Hedemarkens Amtstidende, 7. desember 1918 - 4/4
Hedemarkens Amtstidende, 29. oktober 1918
